Er i grunn lite som skjer her fortiden. Mandag hadde vi med oss ungene og søstra mi på bading og klattring. Det vil si det var bare yngstemann som klatret og det kan eg skrive under på at det gjør han allder mer igjen. Gutten kom seg ikke ned av veggen igjen, han var livredd. Mannen som holdt sikkerhetstauet sa han bare kunne lene seg bakover og la han fire han ned.....da kom det veldig bestemt fra veggen "berre gløm det". Enden på visa var at ei erfaren jente klatret opp og viste han veien nedigjen ved å føre foten. Da han endelig kom ned igjen sier han " eg håper du fikk filmet dette mamma" og vi spurte om han ville prøve å klatre en an gang " nei allder mer, nå veit eg korleis det føles å vere livredd" var svaret hans...stakkars vetle gutten min.
Eg har ringt, det vil si sambo har ringt for meg og sagt ja til rehabiliteringsplassen min, så nå er det bare å vente på tildeling av plass. Blir veldig rart og vere borte fra mann og barn i 3 uker, men samstundes så tenker eg og at de vil mest trolig få ei mye bedre mamma og kjærest etter et slikt opphold.
Var en tur på besøk til jobben i går, fikk melding fra sjefen min om at de trengte nøkkelen min siden de nå hadde ansatt ei ekstra hjelp. Koseligt var det å treffe på både kollegaen og sjefen min. Litt rart og siden eg nå har vært sjukemeldt i over 6mnd og eg vet at eg blir sikkert borte i 1 år til. Men eg har ei fantastisk forståelsesfull sjef og det gjør at min samvittighet letter litt. I det siste er eg og begynt å tenke på det og kanskje få til et møte med Nav og fortelle litt om det å komme tilbake i den jobben eg har i dag. Eg trur ikke eg klarer å jobbe i butikk med det hørselstapet eg har. Ja eg venter på opprasjon og det å få CI, men sjølv om eg opererer inn CI så vil eg allder bli normalt hørende. CI er bare et forsterket høreapparat, og vil vere veldig motakeleg for bakrunnstøy. Eg tenker at eg kanskje allerede nå kan tenke på å få meg en jobb der eg slipper så mye bakrunnstøy og det å forholde meg til mange mennesker på samme tid.
Kanskje eg kan få meg en utdannelse som kan gjøre at eg lettere kan få meg en eventuelt en kontorjobb.
I dag har eg kavet meg på trening igjen aerobic vart det i kveld, kjenner det er utrulig godt for både kropp og sjel :D
Ja, noe skal det visst være :( Men godt å høre at du får komme til rehabilitering, selvom det ikke er moro å være borte fra familien, så blir det nok bra likevel :) Og det å vurdere en annen jobb, skjønner at det er tøft, men Nav burde absolutt støtte deg i omskolering! Stå på snuppa, du kommer i mål med både det ene og det andre, det er jeg HELT sikker på <3 Stor klem herfra
SvarSlettTusen tusen takk for gode ord. Jo eg SKAL komme i mål, og det skal siest at eg er nok ein av dei heldige som har ei fantastisk flink saksbehandler, så eg vil no håpe og tru at vi skal finne ei løysning :)
SvarSlett