Det blir jul i år og

Ja anten en vill det eller ei. Ute regner det og det føles som himmelen gråter for de sørgende foreldre. Her i huset har vi nå tatt skipper tak for å få huset noe lunde i orden til morgendagen sjølv om vi ikke skal vere hjemme. Vi pakker alle gavene og reiser en liten tur til min mor. Planen var at eg og sambo skulle vere uten barn denne julen og derfor ville min mor at vi skulle komme feire jul hjemme hos dem. I dag lurde eksen på om ikkje minsten kunne få feire julafta isammen med oss. Siden det er sorg hjemme hos dem så kom ikke de å feire noe jul i morgen og siden minsten ikke er så gammel og ikke helt forstår hva som har hendt så var det kanskje like greit at han fikk glede seg og feire jul i lag med familien vår.
Nei nå får vi bært juletret inn og få pyntet det så tror eg jammen eg og sambo skal slenge føttna på sofaen og bare la julefreden senke inn :)

Ønske alle lesere riktig god jul <3

En liten engel blir født

I kveld har det skjedd det som er alle gravides damers mareritt, min gode venn, tanten til min kjære minstemann mistet sitt ufødte barn. 4 dager før julaften og 14 dager fra termien sluttet den lilles hjerte å slå :( Fra å kjenne den lille sparke og turne rundt i magen vart det i dag stilt, altfor stilt. Jormoren lette og lette, men fant ingen hjerteaktivitet. På sykehuset det bar og der vart det konstantert at den lille ikke levde lenger....og nå min venn du ligger på sykehuset for å føde din lille engel.

Mange mange tanke raser rundt i hode mitt. Har gledet meg slik på hennes vegner. Det lille barnet var ventet dagen før min yngstemann har bursdag og vi snakket om hvor koselegt det hadde vært om den kom på samme dag som han. Vanskelig og forklare minsten at den lille har forlatt oss og kommer ikke til verden slik vi trodde.

Har grått mange tårer i kveld, tårer for min venn og tårer for den tiden vi gjikk igjenom nesten det samme. Minnene kommer så sterkt tilbake. Selv om vi ikke var mer en 11 uker på vei så var dette noe av det værste eg har opplevd.

Våknet grytidlig om morningen og hadde en veldig dårlig magefølelse på at dette ikke kom til å gå bra. Vekket min kjære og sa at eg ikke følte meg så bra. Stod opp og gjekk på do, der kom det allder så lite blod og frykten steg enda mer. Kom oss til legen som bestemte seg for å sende oss videre til sentralsykehuset som kunne ta ultralyd og prøve å roe bekymringene mine. Husker vi satt og snakket på veien til sykehuset at når alt var over og vi kunne puste lettet ut skulle vi spandere på oss en bedre middag.... lite visste vi da hva som ventet oss.

På sykehuset kom vi fort til og eg husker at gynekologen sa med det samme at blodet hadde stoppet opp og at det såg fint ut. Så var det hjerteaktiviteten, hun lette og lette og eg såg utrykket i ansiktet hennes at hun var litt frustrert. Så kom ordene eg knapt husker, men eg vet hun sa de....eg kan ikke finne noe hjerteaktivitet. Hun sa hun ville tilkalle en annen gynekolog bare for å vere sikker på at hun hadde sett rett. En eldre mann kom og han lette ilag med henne og sa de samme grusomme ordene....dessverre her er det ingen hjerteaktivitet. Dame gynekologen mente fosteret hadde dødd for ei uke siden, mens herre gynekologen mente at det var nesten 14 dager siden. Uansett så følte de at kroppen min hadde vanskligheter med å kvitte seg med fosteret selv så det vart bestemt utskrapning med det samme.

Husker ikke så mye resten av den dagen, bare at vi gråt og gråt og var helt knust.

Da eg våknet opp av narkosen og alt var over så kjende eg bare en slags forferdeleg tomhet. Da eg kom hjem samme kveld kjende eg savnet etter det å vere gravid. Alt virket så uvirkeleg og så fjernt. Alle drømmene vi hadde for den lille var nå knust. Følte at eg ikke lenger hadde noe å se frem til. Takket være mine kjære kjære gode mann så klarde vi å komme oss igjennom dette. Vi har stått sammen og vi har komme enda mer styrket utav sorgen.

Men nå når dette skjer med min gode venninne så kommer minnene veldig sterkt tilbake og tårene sitter veldig løst.

Unner ingen denne smerten, den er så grusomt at det ikke finnes ord.

Snart jul

No går dagene mye i å bli ferdig til jul. Det skal vaskes, ryddest, handle gaver og pakke inn gaver. Nå har eg vel så og si alle gavene i boks mangel mannen sin, men vet hva eg skal kjøpe. Dette blir gave fra ungene, vi har bestemt oss for å ikkje kjøpe noe til hverandre siden vi sparer penger til nytt forsøk.

Fikk telefon fra legen eg var hos på ferdag og henvisningen min til gynekologen på sentralsjukehuset var nå sendt.

Har og fått mail fra hausken om at dei ønsker oss hjerteleg velkommne til nye forsøk hos dem og at dei har tru på at vi skal få det til til slutt. Siden eggene eg har på dei siste 4 forsøkene har vært bra så såg dei ingen grunn til at vi ikkje skulle få det til.

Lørdagen var vi på julebord med jobben min, og det var veldig kjekt. Koselegt å få vere med kolegaene mine som eg nå ikke ser så ofte siden eg har vært sjukemeldeldt i over 6mnd.

Ny uken, nye muligheter

Skuffelsen har lagt seg noe og eg og sambo har fått snakket litt. Vi er begge enig om at vi gir ikke opp enda. Vi håre selvsagt at haukeland snur og gir oss en skjans hos dem, men om det ikke går så håper vi at et annet offentlig sykehus velger å satse på oss. Har ikke hørt noe fra fastlegen min så rekner eg med det er sendt en henvisning til gynekologen.

Skrev og en mail til Klinikk Hausken om at eg ønsket at de skulle ta stilling til om vi skulle gå for nok et privat forsøk og der eg la frem svaret eg fikk fra Haukeland. Svaret fra Hausken kom i dag og der stod det at alle klinikker kan velge å avvise henvisninger hvis dei mente at det var det beste. Hausken mente også at siden eg nå har 2 barn fra før og eg har gått igjennom en del mislykket forsøk så ønsker de ikke å fortsette på oss.

Hausken selv mente det samme som Haukeland at eymbroutviklingen ikke er optimal, men de eggene eg har fått sett tilbake har vært kjempe flotte, og eg har klart å få 2 barn så skulle han ikke se at vi ikke skulle klare det en gang til.

Nå er det slik at det å gjennomføre private forsøk ikke er så billigt, og det er der utfordringen for oss nå ligge, Vi er i etableringsfasen, har nettopp kjøpt oss hus, 2 barn som krever sitt og ikke minst at eg er lang tids sjukemeldt gjør ikke saken så enkelt.... men som sagt så betyr dette utrolig viktigt for oss...så nå skal vi spare alt det vi klarer. Og hvis vi ikke får noe ekstra utgifter og sambo klarer å jobbe en del ekstra så håper eg vi kanskje klarer å gjennomføre et forsøk i mars \april.

Så har eg fått brev om rehabilitering. Dette har eg takket ja til. Så eg reiser av gårde den 11.jan og kommer hjem den 1.feb. 3 uker uten mann og barn, det kjenner eg kan bli ganske så tøft. Sambo prøver å se det positive i det og har sagt at dette er vel noe vi må venne oss til om han får seg jobb ute på en båt. Rehabiliteringen er eg egentlig litt usikker på hva det skal gå ut på. Men grunnen til at eg har søkt meg dit er for å få litt mer forståelse av hvorfor eg har øresus. Rekner og med at vi kanskje skal lære litt om hvordan vi kan fortrenge litt den susingen vi lever med konstant. Er ivertfall veldig spent og eg skal prøve å oppdaterer dere om hvordan behandlingen er når eg kommer dit.

Ellers har helgen gått sin vante gang. Hadde middagsbesøk av niesen med familie til sambo i går.

Kjempe koseligt, blir ikke så offte vi ser hverandre nå fortiden. Er liksom noe som skjer her på hjemmefronten hele tiden, og skulle en ha litt ledige stunder så er det gått å bare slappe av på sofaen.

Eg har også begynt å merke veldig til medisinene eg går på. Smakssansen er så å si borte nå. Dette gjør at eg blir utrulig kvalm etter bare noe få biter av mat. Eg kjenner at eg fremdeles synes at julebrusen ikke smaker så gale, så nå har eg utstyrt kjøleskapet med flere liter julebrus. Det eneste positive eg ser på denne kuren nå er at eg på noen uker har tatt av 3kg og det er jo godt nå som mann snart skal på julebord og romjulsfest.

Suffet

Jepp da kom brevet eg hadde fryktet. Sendte
henvisning til Haukeland for vel 1,5 mnd siden og ringde de for vel 14 dager
siden og fikk vite at vi mest trulegt vart sett opp til forsamtale i mars. I går
kom det berv via fastlegen min at henvisningen vart avvist

Begrunnelsen til det var: "Hun fikk et barn i sitt første forhold 20 år gammel dvs 1997. Deretter
hadde hun og daværende ektefelle 2 IVF i DK og i 2001 til 2002 2 forsøk her på
Haukeland. her vart det opservert dårlig embryoutvikling. Senere fremkommer det
at hun har gjennomgått ytterligere 4 IVF forsøk og at hun har fått et barn i
2006. Det fremkommer ikke av henvisningen hvilken klinikk de har vært på.
Imidlertidigt er det mes sannsynleg at hun har brukt opp sine 3 offentleg
forsøkok hun kan derfor ikke tilbys behandling hos oss. Rent medesinsk har hun
også gjennomgått 8 stimuleringer og vi vet lite om senfølger for kvinner som har
gjennomgått så mange stimulerte forsøk.På bakrunn av desse to faktoene
beklager jeg å måtte meddele at henvisningen avvises"

Her er min versjon : Vart uplanlagt gravid og fikk et barn i 97, traff så min eksmann i 97 og vi
prøvde å få barn i 6 år. Vi hadde 4 IVF forsøk 2 i DK og 2 på Haukeland. Vart
gravid på 3 av forøkene, men mistet. På det siste forsøket på Haukeland vart vi
anbefalt å kanskje prøve å få barn på en annen måte om det nå skulle vise seg at
vi ikkje vart gravide på dette forsøket. Like etter tok forholde slutt i 2002 og
i 2003 traff eg eks kjæresten. Vi fart fort gravide på egen hand, men mistet nok
ein gang. I 2005 vart vi igjen gravid på egen hand og 2006 vart eg igjen mor på
nytt Eks kjæresten valgte å forlate meg i 2008. 2009
vart eg isammen med min samboer, og ikkje lenge etter at vi vart isammen
oppdaget eg at eg var gravid, men vi mistet i uke 10. Siden han nå ikkje har
barn, så fikk vi et veldig sterkt ønske om å få et barn sammen. Vi oppsøkte
klinikk Hausken og har til nå hatt 4 IVF forsøk der uten graviditet. Hausken er
veldig klar i sin sak, han ser ikkje noe grunn til at vi ikkje skal få det til
til slutt. Han ville ikkje råde oss til å gji opp. På grunn av det økonomiske så
har vi nå valgt å gå offentleg (noe Hausken også anbefallte), veit at siden vi
nå har gått privat med 4 første forsøkene så har vi 3 offentleg forsøk igjen (
dette har eg forhørt meg med NAV om).Vart grueleg lang dette, men håper
noen kan komme med synspunkter og si hva de mener....Har ringt til
Haukeland og sagt at dei må rette opp i feilen om at eg har igjen 3 offentleg
forsøk og om dei ikkje kan legge til grunn at vi fikk det nesten til i
2009.Er det noe vits og høre med gynekologen om han eventuelt kan hevise
oss til Haugesund????Er så uffatteleg skuffa og lei meg på mannen sine
vegner....

Har nå ringt legen min, men han hadde nå permisjon til midten av jan...så nå skal eg inn til ein turnuskandidat og få han til å henvise meg videre til gynekologen.

Julehandel

Ja da var det nesten gått ei uke til fra siden sist eg var her inne og eg kan vel ikke noe annet en å si at desse ukene går skrekkelig fort.

Denne uke har bestått i å handle julegaver, ordne resten av julekalenderen til minsten og bursdagsselskap.

Synes eg begynner å se enden på julegavene. Har vel igrunn igjen de nærmeste som også er dei vanskligeste. Eldstemann har sendt meg en hel haug av linker av ting han ønsker seg, og kravstor er vel bare et mildt ord....var vel nesten ikke en presang under 1000kr. Men når det er sagt så er han kommet til konfirmantallder og da snakker vi om merke klær o.s.v. Det vart nå til slutt bestilt en av tingene han ønsket seg så da får vi håpe den gutten blir fornøygd. Ellers måtte eg nå minne han på at mest trulig kommer skianlegget her hjemme opne til helgen og da skal han ha 22ookr til skikortet....og dette er sjølvsagt ein liten strek i rekningen vår nå som alle julepakkene skal handles inn.

Minsten er vel den som har vært til størst hodebry i år. Han har jo det meste han trenger. Leker leker han veldig lite med så det er igrunn bare tull å kjøpe. Han har alt av både sykkel og ski. Faren lurde på om han skulle kjøpe slalomutstyr til han, men han fikk nytt utstyr for 2 år siden og det vart brukt eit par ganger..... Vi har ein liten mann som er litt for perfeksjonist, får han det ikke til med en gang så kan det være det samme med alt.

Nei vi tenkte nå på ipod touch til han. Han ELSKER å spille på våres iphone og da må da dette vere midt i blinken for han. Dessuten har han bursdag første uka på nyåret så da har vi nok eit problem :P

I morgen skal vi på FEST :) Blir vel egentleg ein ordentleg fjortisfest vil eg tru. Dama til bror min fyllte 25 år i går og skal feire det i morgen med mange "ungdommer. Eg for midt vedkommende trur eg skal ta det noe lunde roligt i og med at medesinen min har satt sine spor nå, så mat har vi ikke smakt på 14 dager :P

Ellers har eg denne mnd prøvd å finne eggløsningen min med test strimmlende eg vant. Dette har vist seg og ikke bli så veldig enkelt. Startet testingen på cd12 og da var streken kjempe svak og det var den på cd 13 men på cd 14 vart den sterk og eg var sikker på at det nå var eggløsning. Puppene mine vart også kjempe ømme slik de pleier. Så skjer det cd 15,16 og 17 er også strekene sterke, men tror kanskje at dei ikkje er fullt så sterk som cd14..... etter cd 17 har eg sluttet å teste. Nå sitter eg her da å lurer på om eg i det hele tatt har hatt eggløsning. Puppene mine somalltid er mega ømme fra eggløsning til IKM er forsvunnet. Kva skjer med kroppen min???? Jaja det ordner seg vel det og.

Tenk at det har gått ei uke siden eg har skrevet her. Synes ukene går veldig fort.

Minsten er hos sin far denne uken, så da får mor holde på med litt innpakking av julegaver og ikke minst gjør ferdig julekalenderen til minsten.

Mandagen tok eg med minsten på tur. Sambo måtte til Måløy med ei ferje som skulle bytte propell. Han dro dit opp på søndag. Tenkte at siden minsten allder ha fått være med ekspressbåt før, så måtte det prøvest. Vi stod opp kl. 05.30 den morningen og tok bussen til båten som tar ca 30min. Minsten var utruleg spent på reisen med båten. Vi var også veldig" heldig" og fikk oppleve litt vind og bøljer....så da måtte han gå opp og ned trappen bare for å teste hvordan det stod til med balansen ;) Båt turen tok ca 5,5t,. På terminalen i Måløy stod sambo og tok imot oss. Minsten fikk da vere med han å jobbe ombord på ferja. Når de er på slike reprasjoner så holder mannskapet på med vedlikehold av ferja, som å bone gulv, male dørkarmer o.s.v

Vi dro alle sammen ned igjen på mandagskvelden, for sambo hadde tatt på seg taxi kjøring på tirsdag pluss at minsten skulle til sin far.

Eg og sambo dro oppigjen til Måløy på tirsdagskvelden og skulle vere med ferjen ned igjen på onsdag, men på grunn av at ferja manglet olje og været var så himmmlendes dårligt så vart det ikke avreise før i dag. Eg dro ned igjen i går, for eldstemann hadde vært hjemme alene i 2 netter allerede og litt greit at mor kommer hjem og holder styr på legging og mat inntaket ;)

Har fått invitasjon til både julebord og til 25 årsdag denne mnd.

Julebordet er med jobben min, den skulle vere den 17.12. Da blir det julemiddag med dans og overnatting på hotell og detser eg verkeleg fra til.

25 års dagen er til dama til bror min. Dette skal feirest neste helg. Ho ha leigd et lokal som ho skal ha det i....så dette vil eg tru blir ordentlig "fjortisfest" :)

Nei det er ingen som tar helgevasken min om eg sitter her...