Ny uken, nye muligheter

Skuffelsen har lagt seg noe og eg og sambo har fått snakket litt. Vi er begge enig om at vi gir ikke opp enda. Vi håre selvsagt at haukeland snur og gir oss en skjans hos dem, men om det ikke går så håper vi at et annet offentlig sykehus velger å satse på oss. Har ikke hørt noe fra fastlegen min så rekner eg med det er sendt en henvisning til gynekologen.

Skrev og en mail til Klinikk Hausken om at eg ønsket at de skulle ta stilling til om vi skulle gå for nok et privat forsøk og der eg la frem svaret eg fikk fra Haukeland. Svaret fra Hausken kom i dag og der stod det at alle klinikker kan velge å avvise henvisninger hvis dei mente at det var det beste. Hausken mente også at siden eg nå har 2 barn fra før og eg har gått igjennom en del mislykket forsøk så ønsker de ikke å fortsette på oss.

Hausken selv mente det samme som Haukeland at eymbroutviklingen ikke er optimal, men de eggene eg har fått sett tilbake har vært kjempe flotte, og eg har klart å få 2 barn så skulle han ikke se at vi ikke skulle klare det en gang til.

Nå er det slik at det å gjennomføre private forsøk ikke er så billigt, og det er der utfordringen for oss nå ligge, Vi er i etableringsfasen, har nettopp kjøpt oss hus, 2 barn som krever sitt og ikke minst at eg er lang tids sjukemeldt gjør ikke saken så enkelt.... men som sagt så betyr dette utrolig viktigt for oss...så nå skal vi spare alt det vi klarer. Og hvis vi ikke får noe ekstra utgifter og sambo klarer å jobbe en del ekstra så håper eg vi kanskje klarer å gjennomføre et forsøk i mars \april.

Så har eg fått brev om rehabilitering. Dette har eg takket ja til. Så eg reiser av gårde den 11.jan og kommer hjem den 1.feb. 3 uker uten mann og barn, det kjenner eg kan bli ganske så tøft. Sambo prøver å se det positive i det og har sagt at dette er vel noe vi må venne oss til om han får seg jobb ute på en båt. Rehabiliteringen er eg egentlig litt usikker på hva det skal gå ut på. Men grunnen til at eg har søkt meg dit er for å få litt mer forståelse av hvorfor eg har øresus. Rekner og med at vi kanskje skal lære litt om hvordan vi kan fortrenge litt den susingen vi lever med konstant. Er ivertfall veldig spent og eg skal prøve å oppdaterer dere om hvordan behandlingen er når eg kommer dit.

Ellers har helgen gått sin vante gang. Hadde middagsbesøk av niesen med familie til sambo i går.

Kjempe koseligt, blir ikke så offte vi ser hverandre nå fortiden. Er liksom noe som skjer her på hjemmefronten hele tiden, og skulle en ha litt ledige stunder så er det gått å bare slappe av på sofaen.

Eg har også begynt å merke veldig til medisinene eg går på. Smakssansen er så å si borte nå. Dette gjør at eg blir utrulig kvalm etter bare noe få biter av mat. Eg kjenner at eg fremdeles synes at julebrusen ikke smaker så gale, så nå har eg utstyrt kjøleskapet med flere liter julebrus. Det eneste positive eg ser på denne kuren nå er at eg på noen uker har tatt av 3kg og det er jo godt nå som mann snart skal på julebord og romjulsfest.